Artikkel: Ddens ansikter

Hver fredag er det tid for litt annet lesestoff en hverdagsavisene. Som et kjrt barn dumper Aftenspostens A-magasin ned i postkassen, et magasin der sakene har en litt annen vri enn ellers og som gir deg innsikt i temaer du kanskje ikke visste var interessant.

Denne fredagen var det spesielt en artikkel som vekket min interesse; "Ddens ansikter". Min frste reaksjon kom allerede i starten av magasinet, der lederspalten omtaler denne saken sammen med bildet av et nedsndd kors som tydelig indikerte en gravplass.
Min nysgjerrighet ble nok pirret fordi jeg kunne relatere dette til egne opplevelser med dd i nr familie. Samtidig kom tankene om dette virkelig var ndvendig p en fredag. Hvorfor lese om slike triste, hjerteskjrende saker den dagen helgen starter? Disse tankene kom fr jeg hadde rukket lese ingressen til lederspalten.
Heldigvis var det ikke mange setningene som mtte til fr jeg skjnte hva saken dreide seg om.

Og da ble jeg enda mer delt. Saken dreier seg alts om en utstilling som kommer til Oslo og Teknisk Museum om f dager. Fotograf Walter Schels og journalist Beate Lakotta har dokumentert dden med bilder. Mennesker med sykdommer der dden lurer rundt neste hjrne. Disse menneskene har blitt fotografert fr og etter dden i den hensikt belyse temaet "dden" og all tabu som ligger ved.

For det er ikke lett snakke om dden.

Det som kommer tydelig frem i denne bildereportasjen i A-magasinet og selve utstillingen, er hvor avslappet menneskene er nr sjelen har vandret avgrde. En blir ganske fascinert av det, og deretter rrt nr en leser de sm historiene under bildene.

Hva vil fotografen og journalisten med dette fire r lange prosjektet? De sier selv at det var et forsk p komme over sin egen ddsangst. Men det utviklet seg fort til noe mer enn det. Opplysning. Belysning av et tabubelagt tema.

Jeg vil ogs si at dette prosjektet gir de fleste en dypere innsikt i hva dden er. Til en viss grad selvflgelig. Jeg har selv ddsangst - ikke s fremtredende, men den er der. Angsten varierer litt: noen ganger er det angsten for at jeg skal d. De fleste gangene er det angsten for at noen nr meg skal d.
Det er rett og slett forferdelig miste noen man har kjr - uansett om det skjer plutselig eller er et ventet onde.

Mange ganger har tanken sltt meg. Hvorfor m vi oppleve det miste vre kjre? Hva er meningen med at vi skal g gjennom slik sorg? Og ikke minst; for dem som vet om skjebnen i forkant - hva skal det mennesket, familien og nre venner lre? Er det noe lre i det hele tatt?

Man blir pminnet hvor fort livet tar en vending. Og om hvor viktig det er vise omsorg for hverandre hver dag. Et "Hei" til en bekjent kan vre nok. Eller en omfavnelse av en god venn eller partner.

Dden er et trist tema, men denne utstillingen fr det faktisk til fremst som noe vakkert.


Skriv en kommentar



memorandum





Analyserer. Tolker. Mener. Filosoferer. Skriver.


Bla i bloggen



 



GRATISDESIGN AV



hits