Et eneste ord blir mange

- Interessant

Effektfull - slagkraftig - slende - treffende - vidunderkur - nervepirrende - eventyrlig - scenisk - som i en drm - vidunderlig - gripende - engasjerende - handlingsmettet - oppsiktsvekkende - spennende - teatralsk - affektert - livfull - virkningsfull - anslende - begivenhetsrik - artig - kurist - aktuelt - morsomt - lrerikt - relevant - egenartet - fengslende - pfallende - meningsfylt - tankevekkende

Tenk,

om vi alle brukte litt flere synonymer i bde muntlig sprk og skriftsprk?

(Bilde lnt fra Google.)

#synonym #sprk #norsk #skriftsprk #muntlig #sprknerd #ord #ordlek


Ivar Aasen og VGs lesere

For en liten stund siden hadde VG en kring av de 100 viktigste nordmenn de siste 200 rene. Her skulle leserne velge den nordmannen de mener har vrt mest betydningsfull for Norges utvikling gjennom tidene.

Ut i fra lesernes rangering, kommer nynorskens far Ivar Aasen p fjerde plass! Det hadde jeg aldri trodd, siden et uoffisielt synonym eller en metafor p nynorsk er spynorsk.

For feire Norges dialekter, legger jeg ut noen ord og uttrykk som er velkjent for dialekten jeg brer (dog mest i den muntlige verden).









#dialekter #sprk #nynorsk #uttrykk #ord #VG #VGNett #nettavis #kommentar


Premiere: Vrt lille land, TV2 - adopterte fire ssken

P sndag var det duket for premiere av serien Vrt Lille Land med Tonje Steinsland og Gerhard Helskog p TV2.

Den ene av to historier denne episoden forteller om er et par som bor p et smbruk p srvestlandet. De kunne ikke f barn, selv om de nsket seg det mer enn noe annet. Lsningen ble adoptere.

En finner mange utsagn om det adoptere, og leste senest her om dagen et blogginnlegg fra en av Norges toppbloggere om hennes tur til Afrika. Der var det en nydelig babygutt som hun syns var utrolig st og"som jeg vil ta med meg hjem til norge", som hun selv skriver. Det blir en smule feil tenke slik, for av alle de barna i Afrika og andre u-land som lider og er syke, s er denne guttebabyen tilsynelatende helt frisk og i god fatning. Og det viktigste: barnet har faktisk en trygg mamma (og kanskje ogs en pappa). Jeg tviler p at adopsjon er et tema i den familien der. Satt p spissen, alts.
Jeg er perfeksjonist og liker at ting er p stell, og er fullstendig klar over at dette er noe hun skrev uten legge s mye i det. Men det blir s feil i mine rer - jeg har alltid sett for meg at slike utsagn blir brukt om for eksempel et barn fra slumstrket, tydelig underernrt og med en utrygg fremtid i mte.

Familien det blir fortalt om i Vrt Lille Land fikk ogs mange reaksjoner da beslutningen om adoptere var et faktum. Overraskende mange negative reaksjoner. Spesielt etter det ble avgjort at de skulle adoptere en hel sskenflokk p fire i ulik alder. Reaksjoner p barnas alder - at det var bedre hente hjem de minste barna med minst mulig ballast.

Heldigvis lyttet de mest til seg selv, til tross for at de ikke visste hva de bega seg utp. Disse fire ssknene var barn fra slummen - favela - i Brasil. Der vold var det tydeligste sprket de hadde, styrke ga dem makt og hvor de sterkeste overlever.

De nybakte adoptivforeldrene forteller om fire barn der "basic oppdragelse" var totalt fravrende. Et uttrykk som "ville dyr" ble brukt for prve gi en beskrivelse av hvordan barna oppfrte seg den frste tiden under et nytt regime. Det nye regimet som omhandlet trygg omsorg, faste regler og tff kjrlighet. De to eldste jentene husker fortsatt frste gang eldstejenta ble satt i "time-out" av sin nye pappa. Pappaen bar jenta opp p rommet hennes for et eller annet hun hadde gjort galt, og dette ga jentene en fullstendig feil assosiasjon. Begge jentene var livredd for at den nye pappaen skulle "gjre henne skitten", som eldstejenta selv sa. Og de fleste skjnner nok hva det betyr. Det var slik det ble gjort i slummen, og hvorfor skulle det vre noe annerledes i det nye hjemmet?

Men det eneste pappaen gjr, er roe henne ned. Tff kjrlighet.

Foreldrene fr frem et srdeles viktig poeng: hvem er overgangen egentlig strst for? De mener det er for barna. De blir tatt fra det eneste omrdet de kjenner til - der vet de hvor de kan fle seg trygge for all faenskap. I det nye hjemmet er det plutselig to hvite voksne som skal bestemme omtrent alt barna har fore seg. Og alle disse forandringene skjer uten at de har noen mulighet til forst hverandre.
Sprket var en stor utfordring, og mammaen merket at eldstejenta s gjerne ville fortelle om sin ballast.

Lsningen p sprkbarrieren ble sende barna ut i offentlig skole s fort som mulig. Og det var noe av det smarteste de gjorde, da de oppdaget at alle barna hadde en stor evne til lre seg sprk. 
Etter en tre mneders tid kunne de kommunisere p srvestlandsk dialekt. Og de adopterte barna kunne endelig fortelle sin historie.

Selv om det kanskje hadde vrt lettere for foreldrene hndtert to adopterte barn under 4 r, m en huske p at disse barna er preget av slummen p sin egen mte. Ord som tilknytningsvansker og utagerende oppfrsel kan ogs bli brukt om sm barn. I noen tilfeller kan det vre tffere hndtere dette, da s sm barn har enda vanskeligere forst enn de eldre.
De aller fleste mennesker har en viss grad av fornuft boende i seg. Men fornuften er noe som kommer med alderen. De minste barna agerer mest ut i fra sine flelser, noe som kan gjre det problematisk f dem til forst bde hvem, hva og hvorfor.

All re til denne mammaen og pappaen som lyttet til seg selv, og tok til seg alle fire ssken! Jeg tr ikke tenke p reaksjonene barna ville ha ftt om de plutselig skulle blitt delt mellom flere familier. Disse fire barna har sttt sammen i tykt og tynt, og forsvart hverandre i det tffe slumstrket i Brasil.
Og et stort "Hurra!" for barna som har taklet overgangen slik de har gjort. De ofret faktisk alt de hadde og ble med to ukjente, hvite voksne til et land der mulighetene er utallige!


Artikkel: Ddens ansikter

Hver fredag er det tid for litt annet lesestoff en hverdagsavisene. Som et kjrt barn dumper Aftenspostens A-magasin ned i postkassen, et magasin der sakene har en litt annen vri enn ellers og som gir deg innsikt i temaer du kanskje ikke visste var interessant.

Denne fredagen var det spesielt en artikkel som vekket min interesse; "Ddens ansikter". Min frste reaksjon kom allerede i starten av magasinet, der lederspalten omtaler denne saken sammen med bildet av et nedsndd kors som tydelig indikerte en gravplass.
Min nysgjerrighet ble nok pirret fordi jeg kunne relatere dette til egne opplevelser med dd i nr familie. Samtidig kom tankene om dette virkelig var ndvendig p en fredag. Hvorfor lese om slike triste, hjerteskjrende saker den dagen helgen starter? Disse tankene kom fr jeg hadde rukket lese ingressen til lederspalten.
Heldigvis var det ikke mange setningene som mtte til fr jeg skjnte hva saken dreide seg om.

Og da ble jeg enda mer delt. Saken dreier seg alts om en utstilling som kommer til Oslo og Teknisk Museum om f dager. Fotograf Walter Schels og journalist Beate Lakotta har dokumentert dden med bilder. Mennesker med sykdommer der dden lurer rundt neste hjrne. Disse menneskene har blitt fotografert fr og etter dden i den hensikt belyse temaet "dden" og all tabu som ligger ved.

For det er ikke lett snakke om dden.

Det som kommer tydelig frem i denne bildereportasjen i A-magasinet og selve utstillingen, er hvor avslappet menneskene er nr sjelen har vandret avgrde. En blir ganske fascinert av det, og deretter rrt nr en leser de sm historiene under bildene.

Hva vil fotografen og journalisten med dette fire r lange prosjektet? De sier selv at det var et forsk p komme over sin egen ddsangst. Men det utviklet seg fort til noe mer enn det. Opplysning. Belysning av et tabubelagt tema.

Jeg vil ogs si at dette prosjektet gir de fleste en dypere innsikt i hva dden er. Til en viss grad selvflgelig. Jeg har selv ddsangst - ikke s fremtredende, men den er der. Angsten varierer litt: noen ganger er det angsten for at jeg skal d. De fleste gangene er det angsten for at noen nr meg skal d.
Det er rett og slett forferdelig miste noen man har kjr - uansett om det skjer plutselig eller er et ventet onde.

Mange ganger har tanken sltt meg. Hvorfor m vi oppleve det miste vre kjre? Hva er meningen med at vi skal g gjennom slik sorg? Og ikke minst; for dem som vet om skjebnen i forkant - hva skal det mennesket, familien og nre venner lre? Er det noe lre i det hele tatt?

Man blir pminnet hvor fort livet tar en vending. Og om hvor viktig det er vise omsorg for hverandre hver dag. Et "Hei" til en bekjent kan vre nok. Eller en omfavnelse av en god venn eller partner.

Dden er et trist tema, men denne utstillingen fr det faktisk til fremst som noe vakkert.


memorandum





Analyserer. Tolker. Mener. Filosoferer. Skriver.


Bla i bloggen



 



GRATISDESIGN AV



hits